Punktert likevekt er tilbake, men er fortsatt magisk
Evolution news; 16. november 2017
Oversatt herfra.
Bilde 1: En scene fra Information Enigma , via Discovery Institute.
Det er utrolig hva du kan gjøre med avansert matematikk for å forklare kaniner som kommer ut av hatter uten tryllekunstnere. Gjør noen forutsetninger, definer noen nye vilkår, anvend noen distribusjonsmodeller og presto! Adaptiv evolusjon, alt gjort med tilfeldige prosesser. Du kan imponere publikum med uforståelige likninger, tegne fantastiske grafer og bruke dem til å gjøre underlige påstander. Er ikke dette tilfelle med en ny artikkel av Michael Landis og Joshua Schraiber i Proceedings of the National Academy of Sciences -her? Artikkelen, “Pulsed evolution shaped modern vertebrate body sizes,” har til hensikt å gjøre nettopp det.
Mangfoldet av former funnet blant dyr på Jorden er slående. Til tross for flere tiår har det vært vanskelig å forene mønstrene av mangfold sett mellom nært beslektede arter med de som observeres når man studerer enkelte arter på økologiske tidsskalaer. Vi foreslår et sett med modeller, kalt Lévy-prosesser, for å forsøke å forene rask utvikling mellom arter med relativt stabile fordelinger av fenotyper sett innenfor arter. Disse modellene, som med hell har blitt brukt til å modellere aksjemarkedsdata, tillater lange perioder av stasis etterfulgt av utbrudd av rask endring. Vi finner at mange virveldyrgrupper er godt utstyrt av Lévy-modeller sammenlignet med modeller som trekk utvikler seg til et stasjonært optimum eller utvikler seg på en inkrementell og vandrende måte. [Utheving lagt til.]
Vi merker at redaktøren av papiret er Dr. "Din indre fisk" Neil Shubin av Tiktaalik kjendis. Landis, fra Yale og Schraiber, fra Temple University, er mestere av forvirring i denne artikkelen. Kløktige lesere vil allerede vite at kaniner ikke kommer fra hatter uten intelligent design. Få lesere kan imidlertid være i stand til å finne ut av trikset, hvis de blir dirigert av abra-kadabra- kalt "Lévy-prosesser." Hvis det er en prosess, må det være en naturlov, ikke sant? Har de slått på en naturlov som produserer kaniner? Bare hvis du vurderer sjanse som en "prosess".
Bilde 2. Eks. på Brownske bevegelser
Vi utviklet en maksimal sannsynlighetsmetode for å tilpasse Lévy-prosesser til fylogenetiske komparative data ved bruk av begrenset maksimal sannsynlighet estimering (REML) ved å analysere fylogenetisk uavhengige kontraster ... Lévy-prosessene vi bruker i dette arbeidet består av to komponenter: en Brownsk bevegelse og en ren hoppeprosess .... Vær oppmerksom på at denne modellen ikke kobler evolusjonens pulser til kladogenese, som i den klassiske teorien om punktert likevekt . I stedet kan pulser oppstå når som helst, noen ganger kjent som " punktert anagenese ".
Begge Lévy prosesser med hopp og ren Brownske bevegelse akkumulerer varians proporsjonalt med tid , noe som fører til spekulasjon om at det ikke er mulig å skille mellom pulserende og visse inkrementelle modeller fra komparative data. For simuleringer med moderat gruppestørrelser (clades) med felles stamfar) (> 100 taxa), hadde vi nok kraft til å skille mellom pulserende evolusjon fra andre Simpsonske utviklingsmåter. Dette skyldes virkningen av sjeldne, store hopp, noe som resulterer i en kraftig fordeling av egenskapsendring. Videre så vi lave falske positive priser for å identifisere pulserende evolusjon, selv i nærvær av fylogenetisk feil (4% for grupper med ~100 enheter (taxa), 7% for grupper med ~300 enheter (taxa).)
La oss fjerne støy fra denne sjargongen. Først av alt, har vi en ny term, 'punktert anagenese' (eller "progressiv evolusjon") i stedet for punktert likevekt . Dette er en skjelning uten forskjell. Begge begrepene refererer til stasis (som Landis og Schraiber anerkjenner er vanlig i fossilregistreringen) og plutselig evolusjonær endring. Den eneste forskjellen er at den nye versjonen inkluderer flere små hopp oftere.
Enda viktigere er at komponentene i "Lévy-prosesser" begge er tilfeldige! Brownske bevegelser, som risting av partikler under et mikroskop, er tilfeldige. Så er også "hoppene" de legger til i modellen. Tenk på popcornkjerner på en kokeplate som rister i et jordskjelv. Hvis noen poper og lander litt lenger unna enn de ikke-poppede kjernene, går de fortsatt ikke hvor som helst. Likevel, fra denne typen "modell", forventer disse evolusjonistene å gjøre rede for all kompleksiteten i menneskekroppen fra bakterier, gitt nok tid.
Vi fant at ulike typer hopp-prosesser, som representerer forskjellige moduser av rask evolusjon (konstant rask tilpasning vs. lange perioder med stasis oppbrudd av hopp mellom adaptive soner) , etterlater svake, men unike, signaturer i fylogenetiske data. Ved å integrere disse modellene i fossile sekvenser, mistenker vi at ytterligere finskala detaljer om makroevolusjonen kan belyses . Videre, i kvantitativ finans, hvor "fossilregistreringen" av aksjekursene gjennom tid er perfekt opprettholdt, kan finskala dynamikk av hoppeprosesser utledes, noe som tyder på at slik kraft eksisterer for passende tett samplede fossile sekvenser. Vår tilnærming, som bare bruker moderne data, men integrerer dem i et fylogenetisk rammeverk, representerer et viktig skritt mot en fullstendig integrativ analyse av makroevolusjonære prosesser.
Bilde 3. Kinesiske paleontologer -ikke så redd for å kritistere darwinisme
Har noen fortalt dem at aksjekursene er forskjellige fra fossiler på betydelige måter (ved bruk av deres antagelse om evolusjon av fossiler), hvorav en er intelligente prosesser?
Matematikken i denne artikkelen er imponerende, men meningsløs hvis premisset er feil. Landis og Schraiber prøver å redegjøre for en rask tilpasningsevolusjon ved en tilfeldighet, ved hjelp av to ikke-styrte prosesser: Brownske bevegelser og tilfeldige hopp. Selv et barn uten kalkulator vet at sjanse pluss sjanse er lik sjanse. Du kommer ikke til å få kaniner ut av hatter, eller ut av antatte førkanin-forfedre (som reptiler), ved ikke-styrte prosesser.
Her er det som skjer. Disse to evolusjoistene vet at fossilregistreringen viser stasis og plutselig fremdukking, akkurat som Niles Eldredge og Stephen Jay Gould visste da de foreslo punktert likevekt tilbake i 1972. Husk da Gould kalte fraværet av overgangsformer "paleontologiens yrkeshemmelighet"? Uansett 1972 eller 2017, våger ikke evolusjonister å anvende teleologi i noen av sine teorier. Å ha utelukket design av påbud, er alt de har sjanse og naturlover.
Som vi har sett, er ikke Lévy-prosesser naturlover. De sier ikke hvilken vei handlinger vil vri seg eller hoppe. Du kan beregne fordelingen av partikler under disse effektene, og forestill deg at noen biter av popcorn kan lande på en fitness-topp en gang i en teoretisk konstruksjon. Men for å koble det til den virkelige verden, hvor organismer plutselig vises i fossilregisteret med flere irreduserbart komplekse systemer, er å hengi seg til fantasi.
Bilde 4. Dickonsonia -dyr?
Eksempler fra den ekte verden
Vi kan sette pris på problemet ved å prøve å forklare opprinnelsen til et system som opprinnelsen til tarmen. Science Daily behandler det på et trivielt nivå -her, i håp om at en feil-identifisert vevsbit fra en havanemon kan utgjøre den første anelse av en mesoderm. Men det er så mye mer ved et fordøyelsessystem enn et vevslag! Du må ta hensyn til rør og enzymer og absorpsjonsprosesser, med muskler og nerver for å flytte ting rundt, for ikke å si noe om gener for å kontrollere dem alle. I en artikkel om naturøkologi og evolusjon blir darwinister fra Universitetet i Wien begeistret for å omskrive vev for å få tre lag ut av det som tidligere var antatt å være to lag -her, som om noe "tarm-lignende ektodermalt vev i en havanemon" vil føre til alle kompleksitetene i den menneskelige fordøyelses-kanalen (? gitt nok tid) av ikke-styrte prosesser. Den beste delen av dette artikkelen er at den "utfordrer kimlagshomologi."
En annen artikkel, denne på Phys.org -her, forsøker å erklære Dickinsonia for et sant dyr. Dette 'luft-madrass' liknende utseende , kjent fra Ediacara's fossilregister, regnes ikke som en forfar til de sanne tosidige dyrene som kom senere i den kambriske eksplosjonen, som vi tidligere har diskutert . Ingenting i de nye dataene endrer det. Forfatterne av en artikkel i Proceedings of the Royal Society B har bare mer levende fantasi. Alt de forestilte seg er måten nye enheter ble lagt til i dette tarmløse underet.
Et tredje eksempel på å håpe på at tilfeldighet kan hoppe inn i kompleksitet finnes også på Phys.org -her. Forskere som graver i fossiler av Khesen-dannelsen i Mongolia, fant mange små mikrofossiler fra slutten av Ediacaran. Å finne "embryo-lignende mikrofossiler" er ikke en overraskelse, som Paul Chien noterte i filmen Darwin's Dilemma . Faktisk skaper de mer av et problem enn en hjelp for darwinister. De indikerer at dyreforfedre kunne ha blitt bevart i prekambriske lag, hvis de hadde eksistert.
"Å forstå hvordan og når dyr utviklet seg har vist seg veldig vanskelig for paleontologer. Oppdagelsen av et eksepsjonelt godt bevart fossilt samling med dyreembryo-lignende fossiler gir oss et nytt vindu på en kritisk overgang i livets historie, sier Yale-kandidatstudent Ross Anderson, første forfatter av en studie i tidsskriftet Geology ....
Oppdagelsen kan hjelpe forskere til å bekrefte en mye tidligere dato for eksistensen av jordiske økosystemer med dyr, heller enn bare mikrober. I to tiår har forskere diskutert funnene ved Doushantuo Formation, uten løsning. Hvis de bekreftes som dyr, ville disse mikrofossilene representere de eldste dyrene som skal ha blitt bevart i det geologiske registeret.
Fikk du den store 'hvis' i den utsagnet? Disse er ikke bekreftet som dyr. Og selv om de var, vises de fortsatt plutselig i fossilregisteret, bare tidligere enn tenkt. Hvilke genetiske mutasjoner konspirerte for å skape et dyr av Brownske-bevegelser og ikke-styrte hopp?
Bilde 5. Mikrofossiler-fra havbunnen
Uansett om du kaller det punktert likevekt eller punktert anagenese, er det en samme sak. Det forsøker å bekjempe det empiriske beviset for brått fremdukking av komplekse systemer ved å finne opp nye termer for ikke-styrte prosesser. Du kan kalle det Brownske Lévy hopp, eller hva som helst, men det koker ned til sjanse. Sjanse er ikke en forklaring. Det er fraværet av forklaring.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund
